Fab Four' Fredrikke 1990-2002
Da jeg skulle konfirmeres fikk jeg valget mellom hest og hund i konfirmasjonsgave, valget ble hund og sommer'n 1990 fikk jeg Rikke.
Rikke ble bestevennen og fulgte meg i tykt og tynt i 12 år.
Rikke fikk bli en gammel dame. Sommer'n 2002 var tiden inne for henne og hun fikk sin siste hvile på hytta, den plassen som betydde mest for henne. Det var en hard tid for oss alle og det var litt spesielt og komme opp til graven hennes og se vannlinjer i vannskåla. Skåla stod på en stein der hvor morfar hadde skåret inn navnet hennes. Det er mange av oss som ikke trenger å bruke så store ord for å uttrykke sitt savn og sin sorg...
Rikke was my first dog og became my friend in everything. The summer of 2002 it was time to say goodby
as a 12 years old lady...
Now she is resting at the place she loved most of all!!
If It Should Be
If it should be that I grow weak,
And pain should keep me from my sleep,
Then you must do what must be done,
For this last battle cannot be won.
You will be sad, I understand;
Don't let your grief then stay your hand.
For this day more than all the rest,
Your love for me must stand the test.
We've had so many happy years -
What is to come can hold no fears
You'd not want me to suffer so;
The time has come, so let me go.
Take me where my needs they'll tend.
And please stay with me until the end.
Hold me firm and speak to me
Until my eyes no longer see.
I know in time that you will see
The kindness that you did for me.
Athough my tail its last has waved,
From pain and suffering I've been saved.
Please do not grieve - it must be you
Who had this painful thing to do.
We've been so close, we two, these years -
Don't let your heart hold back its tears.